Out cold - nede for telling

Jeg, som normalt sett aldri pleier å få med meg 'det siste', enten det gjelder hippe klær eller fashion utesteder, har siden søndag vært den 'heldige' bærer av en av høstens store landeplager: influensavirus. Når sant skal sies; jeg hadde mer enn gjerne vært også denne motejippoen foruten.

Besøket fra Gol gikk over alle forventninger, alle fem jentene (store som små) hadde en fortreffelig helg. Det gikk i måltider (utallige) og shopping (uforbederlig fritidssyssel).

Ungen og jeg kom oss omsider til flyplassen for å vinke avskjed med 'de gamle' og 'de eldste' som vendte nesen mot Alicante flyplass og en helt annen temperatur enn den vi strir med her hjemme. Vel fremme tok det ikke lang tid før den gale badedamen alt hadde hoppet i vannet både én og to ganger - jada, vi blir misunnelige av sånne meldinger på mobilen! :)

Etter to sekunders høneblund på sofaen, bare avbrutt av pliktoppfyllende bøssebærer til årets TV-aksjon (som vi samvittighetsfullt kan si at vi har støttet opp om), veltet hordene inn for kjøpepizza etterfulgt av en kjøretur for å overrekke en forsinket (men prektig!!) bryllupsgave.

For å si det sånn: jeg håper jeg har smittet færrest mulig på min vei, for siden da har tilværelsen vært preget av gigantisk ATSJOO-faktor og hyppig inntak av Sambucus Forte, samt en unormal dose smertestillende (hele to tabletter - WOW). Ingen tryllemedisin som jager influensa på dør umiddelbart, det har blitt en sofaliggende tirsdag med kun henting/bringing av avkommet på agendaen. Nådde tilogmed det stadiet at jeg, sittende i en gyngende stol, ønsket at middagen kunne ordne seg selv. Med rot i virkeligheten må det bare stadfestes at det ikke er noen Askepott-fe tilknyttet meg, hverken når det gjelder selvlagende middager eller frembringing av 'prins Charming'. Totalt fravær av begge, gitt.

Nå er målet å bli frisk, så det er mulig å nyte helgejobbingen som snart står for døren.
What a life!

*AAAAATSJOOOOO*
*ynkelig nå*