Hun het Irmelin

Og jeg har aldri glemt henne.

Hun var en utrolig søt og svært populær jente i 8. klasse, det året jeg begynte på mitt første år på ungdomsskolen. Dengang var jeg en pjuskete, spikertynn og sjenert jentunge, og bar på et hjerte som daglig sto i brann for guttevalper som hadde gjort inntrykk på meg (jeg rødmet MYE gjennom mesteparten av 7. klasse).

Guttedrømmene ga mange nedturer, og de utvalgte var ikke alltid klar over deres egen tiltrekningskraft overfor "trostungen" med det blussende hjertet...

Irmelin, het hun.

Det er bortimot umulig å beskrive eller forklare hvorfor hun gjorde slikt et inntrykk på meg den gang... Hun var snill, real og oppmerksom, møtte meg alltid med et smil - og innimellom også en og annen hyggelig kommentar.

Vi gikk bare dette ene året samtidig på skolen. I løpet av sommeren flyttet Irmelin fra byen vår, og jeg så henne aldri siden.

Bare minnene om henne var tilbake.



I går på jobb;

Jeg gjenkjente henne ikke utseendemessig, men kom til å se navnet hennes skrevet på en blankett - og bare måtte finne ut om det virkelig kunne være den Irmelin som hadde gjort slik et uutslettelig inntrykk på meg, for snart 20 år siden.

Og det var virkelig min Irmelin som sto rett fremfor meg!

Jeg lot ikke sjansen gå fra meg, så jeg fortalte henne hvor mye hun hadde betydd for den pjuskete, spikertynne og sjenerte jenta jeg en gang var.

Så et frø som andre kan høste...