søndag, september 18, 2005

Klenodiet i bokhylla

Om jeg blir bedt om å legge en hånd på innbundne sider, og sverge ved min sjels salighet, ja da kan det likegodt være på Dette Allerdyrebareste Klenodie.

Nesten 2700 sider, revidert i 1969.

Jeg er den stolte arvtager av en stor (STOR!!), rød og uhyre innholdsrik utgave av
"Webster's Third New International Dictionary".

Den vakreste blomsten i "kunnskapens hage".
Pleies med omhu skal den.
Det sverger jeg ved min sjels salighet på.

Merkedag! Tallet er 33.

"Visste du at i dag er det 33 år siden vi flyttet til Sandefjord", spurte moder'n. "Og onkelen din fyller år". Ikke mange timene etter tikker det inn en melding fra det faderlige opphav, og jamen står ikke det selvsamme der :D

I dag er det 33 år siden jeg ble Sandefjords-jente. Med andre ord var det på denne dagen for 33 år siden at Den Store Krigen om min dialekt startet. Som resultat av dette uttaler jeg ikke navnet på hovedstaden med en hvislende 's', og har på samme tid styrt klar av ytringer som 'bilær', 'båtær' og 'gummipælær'. En real blanding, med andre ord (med tykk 'l').

Men enda pussigere er det vel at jeg for 33 år siden kunne blitt Kristiansands-jente, eller at jeg også likegodt kunne endt opp som Molde-jente (fri og bevare - nabo med eks-statsministeren??). Nei, jeg tror at det ordnet seg for kjekk jente (meg) og at det var "en mening med det hele"! Kan ikke si annet enn at jeg har trivdes svært godt i "Sol- og Sommerfjord" alle årene, og ser frem til mange, mange flere av dem!