Sofus Mattias er pusen sin, det! Pene pusen til mor og datter. 

Out cold - nede for telling

Jeg, som normalt sett aldri pleier å få med meg 'det siste', enten det gjelder hippe klær eller fashion utesteder, har siden søndag vært den 'heldige' bærer av en av høstens store landeplager: influensavirus. Når sant skal sies; jeg hadde mer enn gjerne vært også denne motejippoen foruten.

Besøket fra Gol gikk over alle forventninger, alle fem jentene (store som små) hadde en fortreffelig helg. Det gikk i måltider (utallige) og shopping (uforbederlig fritidssyssel).

Ungen og jeg kom oss omsider til flyplassen for å vinke avskjed med 'de gamle' og 'de eldste' som vendte nesen mot Alicante flyplass og en helt annen temperatur enn den vi strir med her hjemme. Vel fremme tok det ikke lang tid før den gale badedamen alt hadde hoppet i vannet både én og to ganger - jada, vi blir misunnelige av sånne meldinger på mobilen! :)

Etter to sekunders høneblund på sofaen, bare avbrutt av pliktoppfyllende bøssebærer til årets TV-aksjon (som vi samvittighetsfullt kan si at vi har støttet opp om), veltet hordene inn for kjøpepizza etterfulgt av en kjøretur for å overrekke en forsinket (men prektig!!) bryllupsgave.

For å si det sånn: jeg håper jeg har smittet færrest mulig på min vei, for siden da har tilværelsen vært preget av gigantisk ATSJOO-faktor og hyppig inntak av Sambucus Forte, samt en unormal dose smertestillende (hele to tabletter - WOW). Ingen tryllemedisin som jager influensa på dør umiddelbart, det har blitt en sofaliggende tirsdag med kun henting/bringing av avkommet på agendaen. Nådde tilogmed det stadiet at jeg, sittende i en gyngende stol, ønsket at middagen kunne ordne seg selv. Med rot i virkeligheten må det bare stadfestes at det ikke er noen Askepott-fe tilknyttet meg, hverken når det gjelder selvlagende middager eller frembringing av 'prins Charming'. Totalt fravær av begge, gitt.

Nå er målet å bli frisk, så det er mulig å nyte helgejobbingen som snart står for døren.
What a life!

*AAAAATSJOOOOO*
*ynkelig nå*

Invasjon fra nord

Jippi!
Dørterskelen vår slites ned og sovesofaen får sin jomfrunatt i nytt hjem i morgen den dag (eller natt)!

Jentuten fra Gol (som for tiden tilbringer en høstferienatt (de har nemlig det nå, de som bor på Gol, vi derimot er ferdig med sånt for lengst, dessverre) på hotell i Tønsberg) kommer for å campe i lag med oss helt frem til søndag. Småjentene har ikke sett hverandre siden bondegårdsferien i Stokke i sommer, mens mammaene deres hadde en super pizzakveld på Gol i midten av august.

Scrabble-brettet vil gå varmt i helgen, det er sikkert som snus!

Vi gleder oss, og har allerede rullet ut den røde løperen!

Å krype til korset...eller til køys

Lur som en rev, tørst som en svamp, sulten som en hest....?
Nei, i kveld (forsåvidt både i går og i hele dag!) er det kun trøtt som en dupp som gjelder.
Øyelokkene går i hoppsatakt den helt gale veien, et under at man har fungert i det hele tatt.
Årsaken til denne tilstanden av praktisk talt fullkommen insomnia er et lengre vedvarende symøte holdt hos yours truly igår.
Over midnatt blei klokka før den fete damen sang, kan sverge på at jeg hadde bedrevet søvngjengeri lenge før den tid!
Å underholde gode venninner med diverse falleferdige kokkekunster er ellers alltid en udelt glede, men igår gikk altså det meste (etter egen oppfatning - tross komatøs tilstand) mer eller mindre skeis;
Den antatt superbe hvitløkssuppen liknet en sørgelig sorts velling, da 8 piskede egg sørget for full koagulering i gryta... Desserten, varme bær med vaniljeis, var et halvkilo sukker fra å løfte kvelden til nye og forbedrede høyder.
Vertinnen selv var stort sett opptatt av forsinket gourmetanretting og kombinerte dette med sekretærvirksomhet da hun brått ble invitert til nye lærervikarstunt tidlig allerede neste dag, hvilket igjen krevde endel omkalfatrering for å få regnestykket til å gå opp.

Alt ordner seg for kjekke jenter, så også dette - ergo ble det til sist hyggelig passiar med overnattende symøtebestevenninne, inklusive Sofus-klør-attack på alt av kjøtt og blod som unnslapp dynene. Når katt omsider sluttet å vise (og bruke) klør, var Ole Lukkøye til alt hell lynraskt på plass.

Virkningen av stjernestøvet varte så alt for kort, hode og kropp nekter å anse ethvert tidspunkt før klokken seks om morgenen som forsvarlig tid å våkne på. Før klokken åtte også, for den saks skyld..eller ti...alt ettersom.

Etter å ha overlevd et tyvetalls elever og endel kilometer bak rattet, samt standard sett av huslige sysler etter en energitappende dag, ble det tid til å sitte ned foran tastaturet sammen med avkommet og gjøre henne til (kanskje?) en av de yngste bloggerne på denne siden av jul.
Resultatet finnes her, og siden anbefales herved av et meget stolt opphav! ;)
Eplet faller ikke langt fra stammen og sånn..

Om ikke så alt for lenge faller jeg hodestups under dyna og langt inn i drømmeland.
En riktig god natt ønskes alle som snart følger samme eksempel!

siden yndlingsdyret er katt, og Sofus sover søtt på sovesofaen bak meg, måtte det bli dette i første forsøk på bildeblogging ;) 

Natterangel

En rimelig hektisk og hesblesende ettermiddag/kveld er på hell.

Blodslitet bar frukter, det ser faktisk ut som et gjesterom slæsh kontor her nå, med sovesofa og greier, gitt! Bare å vente på at gjestene skal slite ned dørstokken heretter ;)

Vel, når sant skal sies - og det bør den jo i samvittighetens tegn - så er det ennå et aldri så liiite stykke igjen til mål.. Men, bevares, forskjellen er jo markant! Hadde man hatt plass til fler bilder på kortene til digikameraet, og også rett programvare for å laste ned bildene på maskinen, kunne man alltids postet et visuelt bevis på ovenstående (litt sent å ta et 'før'-bilde, dog).

Istedet har man forsøkt seg med å sette inn bilde i bloggen via 'Hello', og, forbausende nok fungerte også det, har man sett...

Best å gi seg mens man er på topp;

Thank you, and goodnight!

Trelldom

Når så første posting er oppe og går, er det ingen vits i å ikke fortsette, vel?

Med mindre det er på tide å sette inn turbo'en, siden jeg har et tårn med esker fortsatt stablet mer eller mindre pent og pyntelig på gjesterommet...hvilket igjen må være blåst innen fire timer, da det blir levert en (forhåpentligvis) pent brukt sovesofa med tilhørende stol.

*skride til verket*
*kjempekjapt*
*ikke noe 'jeg skal bare' først*
*neida*

overbevisende?
neppe
;)

A first for everything..

Så ble jeg altså en blogger jeg også.

Hvorvidt postingen vil vedvare, eller forbli kortlivet, gjenstår å se.
Hvor mye jeg har på samvittigheten, altså - og også om allmennheten overhodet har noen interesse av hva jeg har å klore ned på web'en - vil mest sannsynlig være hovedfaktorer for hva det resulterer i.

Første skritt: poste et innlegg.
Annet skritt: sjekke om dette første skritt virker der ute.

Og nå, skride til verket. :)